Maki from hell

I dag fikk jeg melding av Anita midt i jobbinga om at hun hadde kommet inn i sjøkrigsskolen eller et eller annet sånt, og det ene ledet til det andre, og jeg skal aldri reise meg igjen. Var klar for en lang og fantastisk kveld med sushi, smågodt, brownies, sørlandschips, is og smash innen rekkevidde, men jeg kom meg bare gjennom de to førstnevnte, hehe pingle. 

Herregud sushien ble fantastisk. På smak. Utseendet kan diskuteres. Spiste med lukkede øyne så gikk det helt greit. 






Sushi fan?


08.07.2013 @ 19:09 i Blogg 2 kommentarer

Rosablogger uten extensions

I min harde oppsparingstid før studiebudsjett og leilighet i Trondheim sentrum, velger jeg å bruke en halv formue på ting som skal gjøre slutt på den epoken av mitt liv jeg liker å kalle "Heh tar på burka i dag jeg"-epoken. Til slutt ble det så ille at jeg like før russetida gikk til frisøren og bare "chop det av og gjør gjør etterveksten om til hombre, okei?" og det er muligens det beste jeg har gjort. 




Maroccan oil hårkur 299; // Kérastase olje 250; // Tangle teezer 149; 


Hva gjør du for å ta vare på håret ditt? Mitt beste tips er å spise så mye b-vitamin at du akkurat ikke dør av vitaminforgiftning!

05.07.2013 @ 19:23 i Blogg 0 kommentarer

Summer blur

Egentlig poster jeg dette innlegget utelukkende for å minne meg selv på at det finnes et lys i enden av eksamenstunnelen, og at jeg snart kan bli slikka i ansiktet av Marius og klage over kaldt vann i bassenget og varm luft på land igjen. Bør kanskje legge til at Marius er valpen, ikke gutten. Gutten er Emil. Emiiiiiiil (hehe plis si at dere leste det med svensk stemme i hodet.) Stedet er Spania. Tiden er nå. Livet er OK+ og en norskeksamen er bare en liten ubåt i en ellers perfekt Strawberry Daiquiri. 



13.06.2013 @ 21:31 i Blogg 3 kommentarer

two girls one dinner

Sånn går det når jeg lar Ingvild handle middag til oss.

 




13.06.2013 @ 12:44 i Blogg 0 kommentarer

Pseudoastmaens vrede

Det positive med å ha huset alene denne helga, er at ingen spør hvorfor jeg ligger nesten naken på kjøkkengulvet med en pakke frosne kyllingburgere på magen og en annen i panna. 

Hva har skjedd? Har overgangsalderen og dens medfølgende hetetokter nådd meg i en alder av 18 år?
Har jeg fått en mystysk sykdom som kun kan kureres ved hjelp av stråling fra kyllingburgere?

Eller har jeg rett og slett hatt løpetest på skolen?




 

For å oppnå toppkarakter i gym, var kravet at jeg måtte møte opp på løpebanen for å gjennomføre 12 minutter løping. Høres kanskje OK ut for de fleste. Men så adder du spansk klima og en innbilt astma som jeg har slitt med i mange år (jeg vil ikke ta astmatest hos legen. Hvis den er negativ, mister jeg den eneste unnskyldningen jeg har for å puste som jeg gjør etter 12 minutter løing).
Læreren min har etter to år fortsatt ikke innsett at jeg aldri kommer til å like å løpe. Hun VET at jeg har den neste Usain Bolt inni meg, som bare venter på å bryte opp til overflaten. Selv vet jeg bare at etter runde to var "skal aldri løpe en centimeter igjen etter dette helvetet" det eneste jeg tenkte. På sidelinja sto en tilfeldig spanjol og ropte "kom igjen! du spretter rundt jo!" og hadde det ikke vært for mangel på pust hadde jeg ropt at hvis han ikke holdt kjeft ville hodet hans også sprette rundt.

 Etter en halvtimes tid på gulvet etter jeg kom hjem, var jeg i stand til å kave meg inn i dusjen, for deretter å ta på klær og legge meg på sofaen. Etter et par episoder Frustrerte fruer og nå pizzalaging med Emil tror jeg at det går fremover igjen. Jeg greide gymlærerens krav for karakterforbedring, og kan konstatere med at det absolutt ikke var verdt det. 

07.06.2013 @ 20:58 i Blogg 4 kommentarer

Mat, dere. Mat.

Vennene mine kan på mange måter sammenlignes med hester.
-De er flokkdyr
-De spiser gress
-De spiser ikke cheeseburger fra McDonalds

Det eneste som skiller dem fra hester er at de som regel sier nei til å bære meg hjem fra skolen.
Poenget med hele denne sammenligningen var riktignok å få frem flokkdyraspektet, og hvor grenseløst sosiale vi er. For en stund siden dukket dette opp i den ellers svært deprimerende facebook-feeden min:




 

Vi skiftet riktignok navn til en-og-en-halv-stjerners middag etter min tur, men nok om det.

Denne gangen var det Abelone sin tur. Siden hun har litt rart navn, kan dete bare kalle henne Abbe. Eller Kaptein Sabeltann eller hva dere vil for den saks skyld, jeg tror ikke Abelone bryr seg. Uansett, vi tre fra Villa villekulla begynte Amerikareisen mot Abbes hus. Ingvild var treig som vanlig, som dere kan se på bildet under.




Oi, det er kanskje vanskelig å se siden hun var så SINNSYKT treig. Sånn:

Tok såklart med min egen iste i tilfelle det ble tomt for vin.

 

Da vi ankom stedet sammen med Thea, viste det seg at Abbe virkelig hadde lagt sjela si i dette. Dette var først og fremtst overaskende fordi jeg alltid har sett på Abbe som en person som ikke har en sjel. Så feil kan man ta. Hun hadde til og med tent skikkelig mange lys. Faktisk så mange at jeg tror hun hadde glemt at vi skulle komme, og istedet planlagt besøk av en eller annen spansk hulk/hunk fra treningssenteret (vi vet jo alle at det er nettopp derfor hun er der)



Abbe imponerte også når det kom til maten. Jeg skal innrømme at jeg ble meget skeptisk da det lå intet mindre enn fem søte reker på tallerkenen min og stirret på meg
med nusselige knappeøyne. Jeg greide, mot alle odds, å keep it together og smake på denne sjømatpaellaen. Nå skal jeg sende en lang, relativt irritasjonspreget mail til mor og
kjefte fordi hun ikke har tvunget i meg reker når jeg har nektet å smake på det. Det smakte påskesnø og blomstereng på en gang.


-


Yndlingsregelen i middagsleken vår er likevel obligatorisk dessert. Verdens beste motto er egentlig "life is short, eat dessert first," men siden det var Abbe som lagde maten fikk jeg ikke bestemme. Er dessverre slik det fungerer med vennskap og sånt.




Adios.

09.04.2013 @ 22:18 i Blogg 6 kommentarer

Primavera buena

I dag hadde jeg fri, og våknet 09.00 av at Emil kom på besøk. Det var selvfølgelig ikke et aktuelt tidspunkt for å stå opp, så jeg lot som om han ikke var der og sov videre.
Et par timer og den vanlige koppen med kakao senere dro vi på skolen fordi det skulle serveres gratis paella, og gratis mat er som kjent bra mat. Gikk rundt et par timer og ventet utålmodig på at denne paellaen skulle ankomme, men da den endelig begynte å bli ferdig fikk jeg så lyst på taco, så jeg dro hjem istedet.

Villa villekulla (altså, huset måtte jo ha et navn) tok seg forresten så bra ut i sola at da jeg så ut ville jeg legge meg i fosterstilling på gulvet og grine fordi jeg drar herfra om 83 dager.













Hvis noen har en slags tidsbrems til utleie, vennligst skriv i kommentarfeltet. Jeg nekter å endre min livssituasjon akkurat nå.

03.04.2013 @ 22:44 i Blogg 7 kommentarer

Mi guitarra

 

Det definitivt beste med å være hjemme alene er at jeg kan synge Imagine dragons så høyt jeg bare vil uten at noen plages av det. Bortsett fra naboen da, såklart, men man kan jo ikke ta hensyn til alle heller. Dessuten har naboen en hund som lager ekle lyder, så la oss bare si syngingen min er karma i praksis.



02.04.2013 @ 13:35 i Blogg 0 kommentarer

Alicante -> Milano

Til dere som tror at Milano i mars er synonymt med solarium:

SO WRONG.

Etter en halv dag ga jeg opp prosjekt se-OK-ut-i-motebyen-Milano og underkastet meg eskimo-stil fullstendig. Det gode som kom ut av dette er at jeg nå kan le av Emil idet han prøver å bruke sin nye hese stemme til noe positivt (I believe I can fly med whiskey-stemme, med andre ord.)

Her har dere Italiaturen punkt for punkt:

  • Vi ankom flyplassen og gikk til bussen. Vi kan ikke mye italiensk, men da bussjåføren vinket oss i ansiktet og ropte "Ciao!" skjønte vi at dette betydde noe som "bussen er full, suckers"
    En halvtime senere kom det heldigvis en ny, snill buss.
  • Vi lærte oss italiensk. Basically kan du bare holde alle vokaler i rundt 3 sekunder, og du behersker språket ganske bra. F.eks. heter det ikke "pasta og pizza," men "paaaaaaaaaasta og piiiiiiiiiiiizza." Sleng på en mama mia på slutten, og ingen vil mistenke deg et sekund for å være turist...
  • ...trodde vi. Italienske gateselgere mente vi lyste "TURIST" lang vei og benyttet sjansen til å tvangspåknyte oss armbånd.
  • Milano er som sagt en fantastisk moteby. Vi brukte x antall timer på å gjennomgå hvert eneste hjørne av Armani, Gucci, Prada, Versace etc. På sightseeing riktignok. Skulle gjerne vist dere bilder, men jeg valgte å late som om jeg ikke var turist, men at jeg faktisk så etter noe å kjøpe (den nevnte eskimostilen avslørte nok dessverre min agenda for de dresskledde sikkerhetsvaktene)
  • Jeg brukte opp hele shoppingbudsjettet mitt i første etasje av H&M, og valgte derfor å ikke gjennomgå hele butikken i fare for å ikke ha råd til mat resten av året. Dette sier litt om utvalget i forskjell til hjemme i Spania og Norge.
  • Vi dro i toppen av en sånn kirke for å få god turist-samvittighet. På toppen innså jeg at jeg hadde vært der før. (Ja, jeg er i teorien et mentalt våkent menneske.)

Alt i alt har vi hatt noen herlige dager, og det var dessuten kakao til frokost HVER DAG.















 


Dagene etter Milano har blitt brukt til å få igjen døgnrytmen, da vi reiste fra hotellet tre på natta. Jeg hadde planer om å sove, men Emil hadde planer om å være
våken å vekke meg med usaklige utsagn hver gang jeg var i nærheten av å sovne, blant annet om nudler ("du vet det koster bare 5 kroner? sykt billig egentlig") og dårlige Daniel Radcliffe-imitasjoner ("good night my darling")

 

 Ciao.

30.03.2013 @ 13:54 i Blogg 1 kommentar

ITALY



Nå har jeg bodd i Spania for lenge. Spania begynner nemlig å føles faretruende mye som "hjemme." Den eneste løsningen jeg så på problemet var å bestille
flybillett til Milano så fort som mulig. Jeg og min kära Emil ser frem til å bruke fire dager på å spise pasta, pizza og is. Vi skal også såklart drikke kakao. Jeg og Emil gjør sjelden ting som ikke inkluderer en mulighet for kakao.Det er bare sånn vi er.

Jeg har greid å bruke hele dagen på å pakke. Siden jeg er på et snart-overleve-i-Norge-budsjett er planen verken å shoppe eller å bruke 30 euro (herregud Ryan Air) på bagasje, derfor måtte jeg klare meg med håndbagasje. Og alle vet at når man bare har håndbagasje må man gå gjennom hver eneste kvadratcentimeter av klesskapet for å finne ut hvilke klær som skal bli prioritert. Nå er jeg ferdig. Nå skal jeg drikke kakao.









God tur, Hanne

23.03.2013 @ 19:44 i Blogg 2 kommentarer
hits